Noen nyttige verktøy

Disse er sikkert kjent for noen av dere men siden disse verktøyene ikke er helt mainstream så får de en liten plug her.

En enkel måte å dele lenker og samarbeide med andre på er via Drop.io.

Changedetection.com er verdt en titt for de som er interessert i å overvåke endringer på en nettside.

Writeboard.com er et alternativ til GoogleDocs. En av de beste funksjonene med Writeboard er spor endringer. Det er likt det som er i Word. Lett å bruke og oversiktlig hvis det er flere som redigerer samme dokument slik at du vet hvem som har gjort hva.

Many Eyes er ikke helt nytt men verdt å merke seg. Det blir brukt litt her i landet også. Digi.no brukte blant annet verktøyet i sin dekning av statsbudsjettet i 2008.

Swivel er et nytt sted som fortsatt er litt «rough around the edges» som utviklerne sier. Her kan du laste opp data. Du kan kopiere fra en hjemmeside eller du kan for eksempel laste opp regnearket ditt. I tillegg så kan du finne en del gode ideer her.

De siste årene har det kommet flere søkemotorer som fokuserer på personsøk og søk i sosiale nettverk. Alle legger vi igjen spor om det er på en blogg, Twitter, et debattforum osv.

Pipl, 123people.com og IceRocket har vært med en stund. Sistnevnte har nok sin styrke på bloggsøket av sine tjenester. En liknende og litt nyere tjeneste som er verdt å ta en ekstra titt på er Spokeo.  Den søker 43 sosiale nettverkstjenester. Etablert av studenter på Stanford i 2006, Spokeo skiller seg ut ved at du bare kan søke på brukernavn og e-post siden det er den identiteten man ofte skjuler seg bak. Oppdateringen varierer men utviklerne sier at det er fra tre timer til et par dager.

Du kan søke på tre forskjellige måter:

E-post: olanordmann@olanordmann.com

URL: http://www.facebook.com/olanordmann

Brukernavn: olanordmann

I en sammenligning jeg gjorde med lignende tjenester så ligger Spokeo hakket foran. Definitivt verdt tiden det tar for en prøvetur. Den krever at du skaffer deg et login og passord.

– André

IT-ansvarlige

Ikke for å henge ut en yrkesgruppe men vi på IJ merker jo ofte frustrasjonen til journalister og redaktører når vi har bedriftskurs. Det er ingen eller lite fleksibilitet å spore når det gjelder dataverktøy. Jeg husker selv hvor mange hindre jeg måtte igjennom i NRK for å få bruke andre nettlesere enn Internet Explorer samt få Access på PCen. En intetanendevikar i dataavdelingen ble etterhvert min redning i NRK.

«Gledelig» var det derfor å se at kolleger over hele verden sliter med det samme. Min tidligere kollega Aron Pilhofer var oppgitt over holdningen i it-avdelingen i The New York Times og slo seg sammen med flere redaktører og gjorde et lite opprør. I Seattle Times så fikk redaktør Cheryl Phillips nok av en litt for trangssynt it-avdeling. Hun begynte å jobbe med eksterne servere. Det virker som de fleste it-avdelinger ikke helt har forstått at de jobber for en nyhetsorganissjon. Så var det sagt.

– André

Hva er vi journalister mest redde for?

Matte. Vi glemmer ikke bare elementær mattekunnskap fra skolen. Vi lærer å frykte den og. (En stor unnskyldning til mattelærer Turid Øidne Johansen på Kristelig Gymnasium her som sikkert gjorde sitt beste.)

Databaseredaktør Sarah Cohen i The Washington Post holdt en kort sesjon om matte for journalister her på IRE. Hun mener det er på tide med en holdningsendring. Sarah stoler ikke på journalister som ikke kan matte. «I don’t do math» er det samme som «I don’t do names» for Sarah. Hun mener at frykten for at vi tar feil og frykten for at brukeren mener det er kjedelig er to av de største hinderne.

Sarahs regel er at spesielt store og små tall/summer trenger et anker. Et holdepunkt for at vi ikke skal miste leseren. Sarah skriver alltid ned i hele setninger hvordan hun vil bruke tallene i saken. Grunnen til det er at tallene kan være korrekte men likevel feil. Måten vi beskriver tallene på og sammenhengen de blir brukt i er minst like viktig. Det er som oftest det som sørger for at vi gjør feil.

Forskjellen mellom en million og en milliard er stor. Tar man i sekunder for eksempel så er det henholdsvis litt over 11 dager og 31 år. Et tall som .0081 er like uforståelig som 1 milliard. Istedetfor å bruke .0081 så kan man si at 1 av 120 amerikanere dør hvert år.

Sarah sjekker alle tall. Når det gjelder tall så stoler vi for mye på kildene. Vi tar det for gitt at de kan saken. Hun insisterer alltid på en prat med de som er ansvarlig for tallene og ikke bare få de presentert av en pressetalsmann i en offentlig etat for eksempel.

Et annet godt tips: Visualiser tallene du skal bruke. Ser du 5-4 så tenker de fleste amerikanere på Høyesterett eller baseball.

-André

En samtale med Woodward

Journalist Bob Woodward og tidligere redaktør Leonard Downie pratet om journalistisk ansvar og det å grave dypere i Baltimore. Forsåvidt interessant men lite nytt. Vi kan vel eniges om at Woodward er bedre kjent som journalist enn som en inspirerende foredragsholder. Downie var ansvarlig redaktør i The Washington Post fra 1991 til 2008 men tilbrakte totalt 44 år i avisen. Det eneste han ikke jobbet som var vel avisbud. Tilsammen så kom det lite nytt og konkret ut av seminaret.

Begge to tok selvkritikk på at avisen ikke gikk dypere inn i materien før Irak-krigen. Woodward la seg også litt flat for at han ikke var litt tøffere i bøkene om Bush regjeringen. Hva han konkret mente med det fikk de i salen ikke akkurat vite. Litt kred for at han stilte 500 spørsmål bare i den første boken får han da.

Downie mener at bransjen aldri vil få en finansieringsmodell like dominerende som annonser. Det var vel ikke en bombe selvom flere deltakere gikk i baren etter dette sammenlignet med andre seminarer. Det må flere alternativer finansieringalternativer på banen. Ærlig talt så ble vel ikke de i salen noe særlig klokere men to hyggelige karer er det jo.

-André

IRE i Baltimore

Første dag på den årlige konferansen til Investigative Reporters & Editors er over. Som på alle konferanser så er det litt varierende kvalitet når det gjelder forelesere. Det som er positivt er at av de IRE konferansene jeg har vært på så er det utrolig mye positiv energi her tatt i betraktning den økonomiske situasjonen i mediebransjen her borte. Av de mellom 700 og 800 som har meldt seg på så er det mange som i år har betalt turen av egen lomme.

Den første dagen på konferansen er en kortversjon av CAR konferansen som avholdes tidligere på våren. Det er mye fokus på datastøttet journalistikk, statistikk, programmering og analyse av sosiale nettverk (og da tenker vi ikke på Kevin Bacon for de av dere som er oppegående på popkultur referanser).

Flere av foredragene i dag har handlet om analyse av personers nettverk. Dette er forsåvidt ikke så altfor nytt men det er fortsatt mer utbredt på denne siden av dammen enn f.eks i Europa (med et par hederlige unntak).

Visualiseringen av nettverkene egner seg godt for nett men et av de mest utbredte analyseprogrammene, Ucinet, egner seg dårlig for grafisk presentasjon så det må da gjøres manuelt. Ucinet er et av de mer brukte programmene på området selvom det også er begrensninger på hvor mye data programmet kan behandle. Det er relativt enkelt å lære seg å bruke, vel å merke hvis man kan litt Excel og tar seg tid til å lese brukermanualen.

ProPublicas analyse av tidligere finansminister Paulson, «Degrees of Hank Paulson«, er et bra eksempel på innhenting av data samt en fin visuell presentasjon.

Dallas Morning News lagde denne analysen av et lovforslag i delstatsforsamlingen i Texas.

Ta også en titt på Muckety og NNDB.

IRE har en bra samleside om Social Network Analysis.

Andre nyttige lenker:
UCINET
International Network for Social Network Analysis
Robert Hannemans Introduction to social network methods (for de mer avanserte)

-André