Archive | Norsk journalistikk RSS feed for this section

Få norske patenter i USA

14 Jan

Norske firmaer ligger absolutt ikke i verdenstoppen når det gjelder å søke om patenter i USA. Tandberg Telecom, som er ivrigst i klassen i Norge ligger på 783. plass på en nylig publisert liste for 2010.

Det kommer fram i en ny undersøkelse utført av det amerikanske patentdatabasefirmaet IFI Claims.

Tandberg Telecom leverte i følge IFI-listen inn åtte søknader i første kvartal i 2010. Av norske bedrifter følger PGS Geophysical og Statoil ASA på de neste plassen med henholdsvis seks og fem søknader. GE Healthcare Norge og Thin Film Electronics ASA er også registrert med én søknad hver.

Det må understrekes at dette er tall basert på første kvartal 2010, så det relle antallet er høyere. Full tilgang til rapporten får du ved å sende en mail til info@ificlaims.com (Betalingstjeneste).

Landsstatistikken viser at Norge havner på en 27. plass for første kvartal 2010, bak våre nordiske naboer Sverige (13), Danmark (14) og Finland (22).

På topp globalt ligger IBM (5896 søknader), Samsung og Microsoft. Størst økning fra 2009 til 2010 er det likevel Apple som har, med en økning på 94 prosent. Det gir en 46. plass med 563 søkte patenter.

Veiviser for State Department dokumenter

30 Nov

I disse #cablegate tider med tusenvis av dokumenter fra den amerikanske utenrikstjenesten så er det greit å kjenne til  The National Security Archive som holder til i biblioteket ved George Washington University i Washington, D.C. Det er den organisasjonen som er flinkest i klassen til å hente ut dokumenter fra amerikanske myndigheter, spesielt U.S. State Department.

I forbindelse med det siste frisleppet fra Wikileaks så henter vi fram denne nyttige veiviseren for å tolke såkalte «cables» fra utenriksdepartementet. Den forklarer de forskjellige postene. Her er en liste over forkortelser og akronymer som ofte dukker opp i dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementeet.

Mange norske journalister, forfattere og forskere har tatt et dypdykk i arkivene til National Security Archive både på nett og i selve biblioteket. Vi har selv hatt med mange av dere på kurs dit. Det er fortsatt dokumenter i disse arkivene som er relevante for nåtiden. Ett eksempel skrev vi om i april i forbindelse med delelinjen i Barentshavet.

The National Security Archive bruker den amerikanske offentlighetsloven til å få nedgradert dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementet. I tillegg så systematiserer de en del av dokumentene som blir nedgradert ved NARA, det amerikanske riksarkivet. Du kan lese mer om Freedom of Information Act på denne Wikipedia siden.

Det tar ofte tid å få svar på en innsynsbegjæring i USA men FOIA er ikke bare for norske journalister som jobber langsiktig.  Selv om det kan bli en tålmodighetsprøve er det viktig å huske at det er en annen åpenhetskultur i USA. Ofte er det likegreit bare å ringe å spørre om informasjonen. FOIA er ofte siste utvei.

Mindre offentlige etater i USA kan være vel så relevante for norske journalister (vi håper vi kan nevne et eksempel her om ikke så altfor lenge). Der får man ofte svar i løpet av dager selv med en skriftlig innsynsbegjæring.

State Department og CIA er de to etatene som får flest innsynsbegjæringer. Det kan ta flere år så der er det viktig å prøve andre veier først. Vi har sendt noen tusen innsynsbegjæringer opp gjennom årene så har dere spørsmål om bruken av FOIA så er det bare å ta kontakt med oss på e-post eller telefon.

Reflektert om skattelistene

29 Oct

Vi slipper ikke skattelistene helt. Det er heldigvis en begynnende debatt innad i mediene også i etterkant av klikkhoreriet som preger mye av journalistikken rundt skattelistene. Vi lenker videre til de to mer reflekterte innleggene i debatten.

Når åpenheten bikker over av Erik Vigander i Budstikka og En skattet åpenhet – bedre ligningsøk på dt.no av Geir Arne Bore i Drammens Tidende tar for seg både viktigheten av åpenhet samt at vi i mediene må selv ta ansvar for at det blir kvalitetsjournalistikk ut av åpenheten. I tillegg så tar vi med et par sitater fra henholdsvis VGs John Bones og Aftenpostens Jan Gunnar Furuly. Gullkornene kom ut under en e-post diskusjon i forrige uke da vi planla seminarer om datastøttet journalistikk til vårens SKUP-konferanse. Sitatene er gjengitt med tillatelse av Bones og Furuly.

«Skattelistene står for fall hvis norsk presse ikke begynner å bruke dem aktivt på en annen måte enn i dag. Dagen i dag og i morgen er tid for kjendislistene, men den kvantitative journalistikken rundt listene kan lages hele året.» – John Bones

«Amen. Graving i skattelistene er bedre enn den premature ejakulering som den samlede norske presse kollektivt bedriver med i dag.» – Jan Gunnar Furuly

Leser folk de lengre sakene på nett?

23 Aug

Det går som regel lang tid mellom hver gang vi får servert en lengre sak blant hendelsesnyhetene i norske nettaviser. Den påståtte grunnen er at antall klikk og besøkende går ned. Folk leser rett og slett ikke de lange sakene på nett er som regel argumentet. Siste gangen det ble diskutert var vel da Dagbladets Magasinet publiserte Den Usynlige. Er det godt nok så kommer leserne. Det var den saken bevis på.

Nettet er den beste plattformen for lengre saker. Kall det hva du vil. Kvalitetsjournalistikk, dybdejournalistikk, gravesaker, større prosjekter – kjært barn har mange navn. Til syvende og sist så dreier det seg om journalistikk. God journalistikk. Kombinasjonen av tekst, bilde, video, grafikk og lenker er slagkraftig.

Det har vært noen lyspunkter i norsk nettjournalistikk de siste årene. BTs Faktasjekk og VG Netts serie om Foreldrevold er  begge gode eksempler på at folk ikke bare vil ha Paradise Hotel (nei, vi lenker ikke dit) på nett. Men de er ikke eksempler på lengre saker. Der har Dagbladets Magasinet med Astrid Meland i spissen vært rimelig alene.

Vi er innom amerikanske Slate nesten daglig. Nettstedet har mye bra og variert stoff. Vi har jo også lagt merke til at de ofte har lengre saker. Vi hadde ikke hørt historien bak satsningen til den redaksjonelle ledelsen i Slate på lengre saker før denne artikkelen fra Nieman Journalism Lab i fellesferien. Det er interessant lesning om en bevisst satsning på lengre saker opp mot 10 000 ord. Også er det gledelig å se at antall lesere og besøkende øker.

Gerald Marzorati, redaktør for søndagsmagasinet til The New York Times, sa dette for nøyaktig et år siden: Long-form journalism is very expensive, especially in war-torn areas of the world, but we will continue to do it and do it well because that’s what our readers look to us for. And, contrary to conventional wisdom, it’s our longest pieces that attract the most online traffic.

Vi tar ut separasjon men er fortsatt gode venner

28 May

Vi har til nå brukt en felles Twitter-konto (@graverne) i forbindelse med jobb og denne bloggen. Ståle har hatt en aktiv (selv om den ikke er blitt brukt så mye) personlig konto (@staled) mens André har aktivert, slettet, aktivert, slettet, aktivert, slettet og aktivert sin konto (@averloy) de tre siste årene. Til felles så hadde vi at vi gikk litt lei matoppskrifter, twitpic av bikkjer, treningsoppdateringer osv. Nå er RSS’n satt opp så vi får filtrert ut det viktigste og mest nyttige.

Så nå vil du få ting og tang relatert til bloggen og vårt daglige brød her på IJ på @graverne. André sine tweets om blant annet USA, journalistikk, LSK og manglende nysnø får du på @averloy. Ståle sine betraktninger om blant annet basketball, nettsøk, Skeid og gravejournalistikkens kår på Nesodden vil du få på @staled.

Seminar i Oslo om nettjournalistikk

25 Apr

Seminaret «Fra homo-hamster til #Haikesentralen: Er norsk nettjournalistikk blitt voksen etter 15år?» er flyttet til Handelshøyskolen BI i Oslo førstkommende torsdag den 29. april. Seminaret starter kl. 0930 og avsluttes kl. 1530.

Du får blant annet møte Aron Pilhofer som er redaktør for interaktive nyheter hos The New York Times. Han kommer for å fortelle hvordan NYT jobber med nett. Ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett vil snakke om viktigheten av den interne innovasjonskulturen. Du får også møte to av pionerene fra 1996 da norske papiraviser kom på nett. Leverer nettet kvalitetsjournalistikk? I debatt stiller blant annet Sven Egil Omdal, Torry Pedersen og Toralf Sandåker.

Seminaret arrangeres av Institutt for Journalistikk og Handelshøyskolen BI.

Lunsj vil bli servert. Påmeldingsinformasjon og programmet (oppdateres stadig) kan du lese her.

Nei til militærleger, ja til Pentagon-lobbying?

20 Apr

Aftenposten skrev i forrige uke om at militærleger er uønsket ved universitetsklinikk UNN i Tromsø. En gruppe leger vil ikke «åpne universitetssykehuset for kolleger som er formelt ansatt av Forsvaret og betjener soldater i krig.» Saken har pågått i noen år og nå har ledelsen ved sykehuset i Tromsø gitt opp ser det ut til. Helse Nord har flyttet stillingene til Bodø, og i følge Aftenposten så vurderer Forsvaret å flytte stillingene enda lenger sørover til Ullevål sykehus.

De ti legene ved sykehuset i Tromsø som er i mot dette skriver i et brev fra 2007: «At Fredsuniversitetet i Tromsø med sin universitetsklinikk UNN skal være leverandør av militært helsepersonell til militære operasjoner i krigs- og konfliktområder ledet av USA, er etter vår mening politisk uakseptabelt og uetisk.» Aftenposten lenker til brevet som kan leses i sin helhet hos NRK.

Ti år tilbake i tid. I 1999 hyret universitetssykehuset i Tromsø inn American Defense International Inc, et konsulent- og lobbyfirma i Washington, D.C. I følge dokumenter fra American Defense International fikk selskapet opp i mot 1 million kroner fra universitetssykehuset i Tromsø i 1999 og 2000 for å påvirke beslutningsprosessen rundt telemedisin i Kongressen og Pentagon. ADI jobbet spesifikt opp mot budsjett- og lovforslag i Kongressen ved å møte politikere. Selskapet hadde også møter med representanter fra Pentagon.