Tag Archives: Norge

Innsamling av data: verktøy for skjermskraping

31 jan

Dan Nguyen, som stod bak denne introduksjonen til skjermskraping, har nå samlet flere gode verktøy på ProPublica sin nettside. Verktøyene finner du i Scraping for Journalism: A Guide for Collecting Data. Nguyen sier at verktøyene er for de med programmeringskunnskaper litt over gjennomsnittet.

Her til lands har NRK Brennpunkts Espen Andersen blant annet forelest på Institutt for journalistikk om skjermskraping. Espen har på sin nettside lagt ut Skjermskraping i Access og Skjermskraping i praksis.

Vi har også nevnt Paul Bradshaws innføring i Scraperwiki på bloggen tidligere.

Få norske patenter i USA

14 jan

Norske firmaer ligger absolutt ikke i verdenstoppen når det gjelder å søke om patenter i USA. Tandberg Telecom, som er ivrigst i klassen i Norge ligger på 783. plass på en nylig publisert liste for 2010.

Det kommer fram i en ny undersøkelse utført av det amerikanske patentdatabasefirmaet IFI Claims.

Tandberg Telecom leverte i følge IFI-listen inn åtte søknader i første kvartal i 2010. Av norske bedrifter følger PGS Geophysical og Statoil ASA på de neste plassen med henholdsvis seks og fem søknader. GE Healthcare Norge og Thin Film Electronics ASA er også registrert med én søknad hver.

Det må understrekes at dette er tall basert på første kvartal 2010, så det relle antallet er høyere. Full tilgang til rapporten får du ved å sende en mail til info@ificlaims.com (Betalingstjeneste).

Landsstatistikken viser at Norge havner på en 27. plass for første kvartal 2010, bak våre nordiske naboer Sverige (13), Danmark (14) og Finland (22).

På topp globalt ligger IBM (5896 søknader), Samsung og Microsoft. Størst økning fra 2009 til 2010 er det likevel Apple som har, med en økning på 94 prosent. Det gir en 46. plass med 563 søkte patenter.

Leser folk de lengre sakene på nett?

23 aug

Det går som regel lang tid mellom hver gang vi får servert en lengre sak blant hendelsesnyhetene i norske nettaviser. Den påståtte grunnen er at antall klikk og besøkende går ned. Folk leser rett og slett ikke de lange sakene på nett er som regel argumentet. Siste gangen det ble diskutert var vel da Dagbladets Magasinet publiserte Den Usynlige. Er det godt nok så kommer leserne. Det var den saken bevis på.

Nettet er den beste plattformen for lengre saker. Kall det hva du vil. Kvalitetsjournalistikk, dybdejournalistikk, gravesaker, større prosjekter – kjært barn har mange navn. Til syvende og sist så dreier det seg om journalistikk. God journalistikk. Kombinasjonen av tekst, bilde, video, grafikk og lenker er slagkraftig.

Det har vært noen lyspunkter i norsk nettjournalistikk de siste årene. BTs Faktasjekk og VG Netts serie om Foreldrevold er  begge gode eksempler på at folk ikke bare vil ha Paradise Hotel (nei, vi lenker ikke dit) på nett. Men de er ikke eksempler på lengre saker. Der har Dagbladets Magasinet med Astrid Meland i spissen vært rimelig alene.

Vi er innom amerikanske Slate nesten daglig. Nettstedet har mye bra og variert stoff. Vi har jo også lagt merke til at de ofte har lengre saker. Vi hadde ikke hørt historien bak satsningen til den redaksjonelle ledelsen i Slate på lengre saker før denne artikkelen fra Nieman Journalism Lab i fellesferien. Det er interessant lesning om en bevisst satsning på lengre saker opp mot 10 000 ord. Også er det gledelig å se at antall lesere og besøkende øker.

Gerald Marzorati, redaktør for søndagsmagasinet til The New York Times, sa dette for nøyaktig et år siden: Long-form journalism is very expensive, especially in war-torn areas of the world, but we will continue to do it and do it well because that’s what our readers look to us for. And, contrary to conventional wisdom, it’s our longest pieces that attract the most online traffic.

Delelinje på 70-tallet; Frykt og avsky

28 apr

Etter mer enn 40 års krangling, likegyldighet og avskrekking har Norge og Russland blitt enige om en delelinje i Barentshavet. Historiske, tidligere hemmelige dokumenter viser at norske toppolitikere midt på 70-tallet vekslet mellom å protestere mot Sovjetunionens maktspill, og å ville droppe hele Midtlinjeprinsippet mot suverenitet på Svalbardsokkelen.

Daværende utenriksminister, Knut Frydenlund, var i 1976 så frustert over det sovjetiske maktspillet om Barentshavet og Svalbard, at han i et møte med amerikanske diplomater foreslo at Norge kunne gå med på russernes forslag om å dele etter Sektorlinjeprinsippet mot at Norge fikk suverenitet på Svalbardsokkelen. Les dokumentet HER.

Ifølge deklassifiserte amerikanske diplomatdokumenter mente USAs ambassadør i Oslo, Bill Anders, at Frydenlund » Seems to have thrown up his hands in frustration at the Russians intrasigence on this issue.»

Ambassadøren hevdet også i dokumentene at Frydenlund balanserte på en stram line i forhold til protester mot russiske rakettoppskytinger i det aktuelle området, og ikke bli  oppfattet av den norske befolkningen som «veik» ved inngangen til et nytt Stortingsvalg.

Daværende statssekretær i Utenriksdepartementet, Thorvald Stoltenberg, så ikke de sovjetiske provokasjonene i det omstridte området som det største problemet. I følge de frigitte dokumentene skriver daværende Secretary of State i USA, Henry Kissinger, at Stoltenberg i et møte sa at «That’s boring». Stoltenberg var i følge Kissinger mer bekymret over at russerne skulle begynne å bore etter olje og gass i det aktuelle området. Og hva som ville skje dersom de fant det.

Seminar i Oslo om nettjournalistikk

25 apr

Seminaret «Fra homo-hamster til #Haikesentralen: Er norsk nettjournalistikk blitt voksen etter 15år?» er flyttet til Handelshøyskolen BI i Oslo førstkommende torsdag den 29. april. Seminaret starter kl. 0930 og avsluttes kl. 1530.

Du får blant annet møte Aron Pilhofer som er redaktør for interaktive nyheter hos The New York Times. Han kommer for å fortelle hvordan NYT jobber med nett. Ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett vil snakke om viktigheten av den interne innovasjonskulturen. Du får også møte to av pionerene fra 1996 da norske papiraviser kom på nett. Leverer nettet kvalitetsjournalistikk? I debatt stiller blant annet Sven Egil Omdal, Torry Pedersen og Toralf Sandåker.

Seminaret arrangeres av Institutt for Journalistikk og Handelshøyskolen BI.

Lunsj vil bli servert. Påmeldingsinformasjon og programmet (oppdateres stadig) kan du lese her.

Nei til militærleger, ja til Pentagon-lobbying?

20 apr

Aftenposten skrev i forrige uke om at militærleger er uønsket ved universitetsklinikk UNN i Tromsø. En gruppe leger vil ikke «åpne universitetssykehuset for kolleger som er formelt ansatt av Forsvaret og betjener soldater i krig.» Saken har pågått i noen år og nå har ledelsen ved sykehuset i Tromsø gitt opp ser det ut til. Helse Nord har flyttet stillingene til Bodø, og i følge Aftenposten så vurderer Forsvaret å flytte stillingene enda lenger sørover til Ullevål sykehus.

De ti legene ved sykehuset i Tromsø som er i mot dette skriver i et brev fra 2007: «At Fredsuniversitetet i Tromsø med sin universitetsklinikk UNN skal være leverandør av militært helsepersonell til militære operasjoner i krigs- og konfliktområder ledet av USA, er etter vår mening politisk uakseptabelt og uetisk.» Aftenposten lenker til brevet som kan leses i sin helhet hos NRK.

Ti år tilbake i tid. I 1999 hyret universitetssykehuset i Tromsø inn American Defense International Inc, et konsulent- og lobbyfirma i Washington, D.C. I følge dokumenter fra American Defense International fikk selskapet opp i mot 1 million kroner fra universitetssykehuset i Tromsø i 1999 og 2000 for å påvirke beslutningsprosessen rundt telemedisin i Kongressen og Pentagon. ADI jobbet spesifikt opp mot budsjett- og lovforslag i Kongressen ved å møte politikere. Selskapet hadde også møter med representanter fra Pentagon.

Ga UD lobbyråd for 30.000

18 feb

Utenriksdepartementet ønsker tydeligvis en proffere kommunikasjonsstrategi for å fremme norske interesser i USA – og er villige til å betale for det. I september 2009 inngikk UD en avtale med det Washington D.C-baserte kommunikasjonsfirmaet West Wing Writers.

Rammene for avtalen inkluderer assistanse til norsk UD i USA i forhold til strategisk kommunikasjon, assistanse og omskrivning i forhold til taler og kronikker, og annet publisert materiale av interesse for UD. Det viser offentlige dokumenter i USA.

Og for de som husker tv-serien med samme navn, så består firmaet West Wing Writers av nettopp tidligere taleskrivere for blant annet president Bill Clinton og nåværende visepresident Joe Biden – såkalte West Wing Writers i amerikansk politisk sjargong.

Firmaet jobber med taleskriving for blant annet den britiske statsministeren Gordon Brown, og samarbeider også med dronning Rania av Jordan.

UDs hovedkontakt i firmaet er partner i selskapet, Vinca LaFleur. Hun arbeidet tidligere tett med president Bill Clinton, og har blant annet fått æren for hans kjente tale i Belfast i 1995.

Høsten 2008 deltok hun på Grosvold på NRK sammen med statsminister Jens Stoltenberg. I dette klippet berømmer hun statsministeren for hans taler, og sier han ikke trenger noen gode råd. Hun var da i Norge for å holde foredrag.

Den 19. oktober 2009 mottok hun 5000 dollar (i underkant av 30.000 norske kroner etter dagens kurs) for et halvdagsseminar West Wing holdt for ansatte ved det norske generalkonsulatet i New York, ti dager tidligere.  Se listen over de ansatte ved generalkonsulatet her.

Formålet med seminaret var å gi de ansatte gode råd og teknikker for mest mulig effektiv kommunikasjonsplanlegging rettet mot amerikanske myndigheter og offentlighet.

Ifølge amerikansk offentlighetslov er utenlandske myndigheter og eventuelle amerikanske partnere de har, pliktige til å offentliggjøre hvem de jobber sammen med, hvilke oppdrag som utføres, og hvor mye penger som betales i forbindelse med aktiviteter som kan tenkes å påvirke opinionen.

Gransker du stiftelser?

15 feb

Fra 1. februar så ble hverdagen litt enklere. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med norske stiftelser. Lotteritilsynet har hatt mye god data i Lotteriregisteret i årevis. Stiftelsetilsynet derimot har hengt litt etter. Nå kan du endelig søke fram opplysninger som adresse, styresammensetning, revisor og vedtektene for enkeltstiftelser. Etterhvert skal du kunne søke fram alle opplysninger om stiftelser i Norge. Så da blir det kanskje noen færre turer ned til fylkesmann…

God sak fra Tønsbergs Blad

18 jan

Tønsbergs Blad undersøker eiendomsmarkedet. Hvem har tjent på BBL-leiligheter bygd for unge i etableringsfasen? Svaret er kanskje ikke så altfor overraskende…Her kan du lese «Toppene tok ungbogevinsten».

Private sikkerhetsselskaper og norske myndigheter

7 jan

Noe vi har tenkt på en stund men som dukket opp rett før jul i forbindelse med planleggingen av et seminar om dekningen av Kongo-saken (Moland og French for de som har glemt dem) var en liten ting om dette med private sikkerhetsselskaper. Vår arbeidsgiver IJ samarbeider med Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening om seminaret.  I den forbindelse pratet vi med Fred C. Gjestad i Aftenposten som nevnte den nye vekterloven. Det gjorde at vi husket en liten sak fra Dagbladet.

Den 1. august i fjor hadde Dagbladet en sak om livet på den norske ambassaden i Kabul som ble lagt i klippmappa. Der ble den liggende til Fred begynte å prate om den nye vekterloven.

«Men kompetansen er så tvilsom at et privat sikkerhetsselskap gjør hovedjobben innenfor med sluser, kameraer og nitidig sjekking,» skriver Dagbladet i artikkelen «Bak Kabuls murer». Det er manglende kompetanse hos de ti afghanske politifolkene som vokter ambassaden som gjør at norske myndigheter har engasjert et privat sikkerhetsselskap. Det står ikke noe i artikkelen om de private vaktene er bevæpnet. I prinsippet så har vi ikke problemer med private sikkerhetsaktører så fremt man har gjort en grundig jobb i forkant. Disse selskapene forsvinner ikke og man må heller satse på et internasjonalt regelverk og godkjenning. Det gir myndigheter blant annet en mulighet til frigjøring av ressurser til andre gjøremål. Og de fleste aktørene er seriøse selskaper.

«Bak Kabuls murer» ligger ikke ute på nett men du finner den i  Retriever.

Det vi stusset litt over er jo at man har lest og hørt kommentarene mange norske politikere har kommet med i forbindelse med bruken av private sikkerhetsselskapene i konflikter.

Den nye vekterloven ble vedtatt i fjor hvor bruken av norske sikkerhetsselskaper ble lagt inn. Som Fred skriver i sin sak så setter den en effektiv stopp for norske sikkerhetsselskaper fra å jobbe i konfliktsoner. Vi vet ikke helt hvordan det er med bruken av utenlandske selskaper.

Ambassaden i Kabul bruker et britisk selskap som heter Saladin. Det er et selskap som har vært med lenge og som har en interessant historie. Saladin Security Ltd er registrert i England og Wales med hovedkontor i London. Datterselskapet Security Afghanistan Ltd er registrert hos afghanske myndigheter og har mange lokalt ansatte. Det er ganske vanlig blant de større sikkerhetsselskapene.

Det var David Walker, en offiser i britiske Special Air Service, grunnla to selskaper på 70-tallet, KMS Ltd og Saladin. Walker var en av de aller første av en ny generasjon britisk offiserer som gikk fra det militære til det private. KMS Ltd står for Keenie Meenie Service og er ikke lenger operativt. Da André jobbet ved The Center for Public Integrity skrev man litt om historien bak KMS og de første private aktørene i prosjektet som het Making a Killing – The Business of War. Hele prosjektet finner du på de gamle nettsidene. Er du veldig interessert så finner du også referanser til KMS fra Iran-Contras granskningene. I tillegg så dukker KMS opp i mye av litteraturen som handler om Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen. Britiske myndigheter brukte KMS til  å trene mujahedin på 80-tallet.

Saladin Security Afghanistan jobber for flere myndigheter og instanser i Afghanistan. I juli 2006 inngikk de blant annet en kontrakt med kanadiske myndigheter for beskyttelse av blant annet ambassaden og militære rådgivere.  Verdien for det første året var 425 700 kanadiske dollar, ifølge kanadisk presse.

Er det noen journalister som har bedt om innsyn i Saladins arbeid for norske myndigheter?