Tag Archives: Aftenposten

Reflektert om skattelistene

29 Oct

Vi slipper ikke skattelistene helt. Det er heldigvis en begynnende debatt innad i mediene også i etterkant av klikkhoreriet som preger mye av journalistikken rundt skattelistene. Vi lenker videre til de to mer reflekterte innleggene i debatten.

Når åpenheten bikker over av Erik Vigander i Budstikka og En skattet åpenhet – bedre ligningsøk på dt.no av Geir Arne Bore i Drammens Tidende tar for seg både viktigheten av åpenhet samt at vi i mediene må selv ta ansvar for at det blir kvalitetsjournalistikk ut av åpenheten. I tillegg så tar vi med et par sitater fra henholdsvis VGs John Bones og Aftenpostens Jan Gunnar Furuly. Gullkornene kom ut under en e-post diskusjon i forrige uke da vi planla seminarer om datastøttet journalistikk til vårens SKUP-konferanse. Sitatene er gjengitt med tillatelse av Bones og Furuly.

«Skattelistene står for fall hvis norsk presse ikke begynner å bruke dem aktivt på en annen måte enn i dag. Dagen i dag og i morgen er tid for kjendislistene, men den kvantitative journalistikken rundt listene kan lages hele året.» – John Bones

«Amen. Graving i skattelistene er bedre enn den premature ejakulering som den samlede norske presse kollektivt bedriver med i dag.» – Jan Gunnar Furuly

Advertisements

Private sikkerhetsselskaper og norske myndigheter

7 Jan

Noe vi har tenkt på en stund men som dukket opp rett før jul i forbindelse med planleggingen av et seminar om dekningen av Kongo-saken (Moland og French for de som har glemt dem) var en liten ting om dette med private sikkerhetsselskaper. Vår arbeidsgiver IJ samarbeider med Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening om seminaret.  I den forbindelse pratet vi med Fred C. Gjestad i Aftenposten som nevnte den nye vekterloven. Det gjorde at vi husket en liten sak fra Dagbladet.

Den 1. august i fjor hadde Dagbladet en sak om livet på den norske ambassaden i Kabul som ble lagt i klippmappa. Der ble den liggende til Fred begynte å prate om den nye vekterloven.

«Men kompetansen er så tvilsom at et privat sikkerhetsselskap gjør hovedjobben innenfor med sluser, kameraer og nitidig sjekking,» skriver Dagbladet i artikkelen «Bak Kabuls murer». Det er manglende kompetanse hos de ti afghanske politifolkene som vokter ambassaden som gjør at norske myndigheter har engasjert et privat sikkerhetsselskap. Det står ikke noe i artikkelen om de private vaktene er bevæpnet. I prinsippet så har vi ikke problemer med private sikkerhetsaktører så fremt man har gjort en grundig jobb i forkant. Disse selskapene forsvinner ikke og man må heller satse på et internasjonalt regelverk og godkjenning. Det gir myndigheter blant annet en mulighet til frigjøring av ressurser til andre gjøremål. Og de fleste aktørene er seriøse selskaper.

«Bak Kabuls murer» ligger ikke ute på nett men du finner den i  Retriever.

Det vi stusset litt over er jo at man har lest og hørt kommentarene mange norske politikere har kommet med i forbindelse med bruken av private sikkerhetsselskapene i konflikter.

Den nye vekterloven ble vedtatt i fjor hvor bruken av norske sikkerhetsselskaper ble lagt inn. Som Fred skriver i sin sak så setter den en effektiv stopp for norske sikkerhetsselskaper fra å jobbe i konfliktsoner. Vi vet ikke helt hvordan det er med bruken av utenlandske selskaper.

Ambassaden i Kabul bruker et britisk selskap som heter Saladin. Det er et selskap som har vært med lenge og som har en interessant historie. Saladin Security Ltd er registrert i England og Wales med hovedkontor i London. Datterselskapet Security Afghanistan Ltd er registrert hos afghanske myndigheter og har mange lokalt ansatte. Det er ganske vanlig blant de større sikkerhetsselskapene.

Det var David Walker, en offiser i britiske Special Air Service, grunnla to selskaper på 70-tallet, KMS Ltd og Saladin. Walker var en av de aller første av en ny generasjon britisk offiserer som gikk fra det militære til det private. KMS Ltd står for Keenie Meenie Service og er ikke lenger operativt. Da André jobbet ved The Center for Public Integrity skrev man litt om historien bak KMS og de første private aktørene i prosjektet som het Making a Killing – The Business of War. Hele prosjektet finner du på de gamle nettsidene. Er du veldig interessert så finner du også referanser til KMS fra Iran-Contras granskningene. I tillegg så dukker KMS opp i mye av litteraturen som handler om Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen. Britiske myndigheter brukte KMS til  å trene mujahedin på 80-tallet.

Saladin Security Afghanistan jobber for flere myndigheter og instanser i Afghanistan. I juli 2006 inngikk de blant annet en kontrakt med kanadiske myndigheter for beskyttelse av blant annet ambassaden og militære rådgivere.  Verdien for det første året var 425 700 kanadiske dollar, ifølge kanadisk presse.

Er det noen journalister som har bedt om innsyn i Saladins arbeid for norske myndigheter?