Arkiv | mars, 2010

«Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte»

25 Mar
Knut Johannessen og andre bloggere spør på Twitter på hva som har skjedd med «Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte». Det er et foredrag av KRAD direktør Erik Nadheim som er en av søkerne til Datatilsynet. Det ser ut som hele nettsiden til Det kriminalitetsforebyggende råd er stengt. Men, men…en gang på nett, alltid på nett. Under kan du lese «Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte». Så får vi bare håpe at KRAD har en liten teknisk svikt.
Storebror har fått ufortjent dårlig rykte
Forfatteren George Orwell skrev i 1948 romanen ”1984”. I den boken er storebror gjort til begrepet på det totalitære samfunn, som overvåker sine borgere: ”Storebror ser deg!” På denne måten ga Orwell storebror et negativt stempel.

Det er drøyt 30 år siden begrepet ”personvern” dukket opp i det norske språket. I offentlige dokumenter ble ordet brukt første gang i 1974. I ordbøker og leksikon trykket langt opp på 1980-tallet er ”personvern” fremdeles ikke noe oppslagsord. Etter mer enn 30 år har begrepet ikke noen entydig, definert mening. Professor Jon Bing, vår fremste jus og edb-ekspert har en gang kalt ordet ”luftig lik en klam, kald skydott”. Det bekymringsfulle er at den praktiske anvendelsen av dette udefinerte begrepet stadig brukes i den offentlige debatt, og – hva verre er – i det offentliges styring av vårt samfunn. Dette har, etter mitt skjønn, fått negative konsekvenser for trygghet, ro og orden og mulighetene for å drive kriminalitetsforebyggende arbeid.

Helt fra første gang mennesket flokket seg sammen og etablerte samfunn, har det sentrale vært vernet av de personene som samfunnet består av. Våre forfedre søkte samfunnsfellesskap til trygghet mot ytre fiender, mot sult, nød, ville dyr og røvere. Intet samfunn kan etablere slik trygghet uten å måtte innskrenke friheten til den enkelte. Vi kjøper trygghet og sivilisasjon, mot å gi avkall på noe av vår personlige integritet. I alle samfunn må hensyn til fellesskapet avveies mot hensynet til enkeltindividets personlige integritet. Denne avveiningen er ofte meget vanskelig, og den er klart politisk.

Tidligere skattedirektør Erling Ree-Pedersen sa en gang at i Norge er begrepet personvern blitt helt forvrøvlet. Han kalte det: ”Et populistisk slagord, uten definert innhold. Det påberopes ensidig til vern om den personens integritet, men avveiningen mot det egentlige personvernet, er blitt fatalt neglisjert. Til overmål har politikerne delegert fra seg ansvaret til et forvaltningsorgan (Datatilsynet).”

Personvernet er blitt et honnørbegrep, ladet med positive og beskyttelsesverdige verdier. Jeg har dessverre alt for ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke ”personvern” som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorden. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser. Det bør på ingen måte være gitt at personvernet skal vinne, i hvert fall ikke alltid. Ikke minst hensynet til det offentlige – til fellesskapet – bør etter mitt syn tillegges større vekt enn i dag.

Et område hvor personvernet stadig er i fokus, er innenfor kriminalitetsbekjempelsen. Samfunnets kamp for å forebygge kriminalitet innebærer ofte inngrep mot enkeltindivider. Selvfølgelig skal det være slik at disse inngrepenes alvor vurderes opp mot hvor stor krenkelse det innebærer for de som rammes. Etter mitt syn er det i dag slik at hensynet til fellesskapets behov for å forhindre eller oppklare straffbare forhold ikke alltid tillegges tilstrekkelig vekt i en konkret avveining mot personvernet.

I den såkalte ”Fotobevis-saken” fra begynnelsen på 1990-tallet, fikk vi dette problemet satt på spissen. Det viste seg i et konkret tilfelle at automatisk trafikkovervåking (et radarboks bilde) samtidig ga bevis for at tyvgods var med i den fotograferte bilen. Datatilsynets direktør, Georg Apenes, var tidlig ute i avisene og avviste bruken av bildet som bevis i en straffesak for heleri. Begrunnelsen var at Stortinget angivelig skulle ha forutsatt at eventuelt overskuddsinformasjon ikke skulle kunne brukes til annet formål enn hastighetskontroll.

Man hadde altså en situasjon hvor politiet hadde bevis mot en person for heleri. Bevisene var innhentet på fullstendig lovlig måte, men riktignok til bruk av avsløring om fartsoverskridelse. Høyesterett kom til at bevisene kunne legges frem i straffesaken. Det skulle bare mangle! Begrunnelsen var at Stortinget ved innføringen av reglene ikke hadde tenkt seg en situasjon som den foreliggende.

Professor Jon Bing nevner i en av sine bøker et eksempel fra terroristbekjempelsen i det daværende Vest-Tyskland. Politiet hadde kjennskap til hvilken forstad til en større by en ettersøkt terrorist oppholdt seg. Man hadde også kjennskap til når denne terroristen hadde vært fraværende fra sin dekkleilighet som et ledd i aksjoner. Ved å samkjøre opplysningene om tilstedeværelse i leiligheten med elektrisitetsverkets database for strømforbruk, fikk man frem fem navngitte abonnenter med en passende strømbruksprofil. Ved diskret undersøkelse av beboerne i disse fem leilighetene fant man frem til den ettersøkte terroristen.

Jeg tror det er unødvendig å spørre om hva vårt norske Datatilsyn hadde ment om en slik bruk av elektrisitetsverkets data. Men var det noen som fikk sitt personvern krenket i denne situasjonen, på en måte som gjorde at hensynet til fellesskapet måtte vike? Ville du som leser dette følt ubehag ved å vite at ditt strømforbruk en konkret periode ble sjekket av en datamaskin?

For tiden synes det å være spørsmålet om tv-overvåking som vekker personvernforkjemperne til kamp. Avisene kunne nylig melde om at NSB vil montere 3000 overvåkingskameraer i sine 100 lokaltog i Oslo-regionen. Som det skrekkslagent beskrives i en avis: ”Det er ikke bare områdene for av- og påstigning som skal filmes hele tiden, men også områdene hvor de reisende sitter.” Datatilsynet er, ikke uventet, kritisk til denne bruken av kameraovervåking. Tilsynet har krevd begrenset filming ved dørene slik at de reisende må få være mest mulig i fred inne i kupeen. Osloavisen Aftenposten kritiserer NSBs planer i en lederkommentar 22. mai i år. Her sies det at overvåkingskameraer i hvert enkelt tog er et dypt inngrep i personvernet.

Som vanlig bruker av kollektive transportmidler har jeg et sterkt ønske om å bli fraktet tryggest mulig dit jeg skal. At det er overvåkingskameraer som eventuelt filmer meg i det jeg måtte foreta meg, bekymrer meg ikke. Normalt vil jeg lese en avis eller en bok, og kanskje – i hva jeg trodde var et ubevoktet øyeblikk – pillet meg i nesen. Mitt selvbilde er slik at jeg ikke at kan tro at noen vil finne glede eller interesse av å studere dette på en tv-skjerm. Og om så var? Men jeg tror at en slik kameraovervåking gjør at de som eventuelt har kriminalitet i sinne vil velge en annen arena hvor de ikke blir filmet.

I Oslo har det vært uvanlig mange brutale overfallsvoldtekter så langt i 2007. En voldtekt på Grünerløkka i mai var så brutal at offeret også brakk kjevebeinet. Ved hjelp av overvåkingsbilder fra en 7-eleven kiosk ble personen i gjenkjent av politispanere. Han ble pågrepet og har nå tilstått. Han etterforskes også for andre overgrep. Jeg er glad for at 7-elevens kameraovervåking bidro til å oppklare denne og kanskje flere andre alvorlige forbrytelser. For min del kunne gjerne område hvor voldtektene skjedde også vært kameraovervåket.

Finnes det da ingen grense for hva vi skal akseptere av kameraer? Sannsynligvis finnes det en slik grense, også for meg. Men jeg tror at denne grensen vil være forskjellig fra person til person og da blir spørsmålet om enkeltes ubehag ved kameraovervåking er viktigere enn andres behov for å føle trygghet. Men også jeg ser negative ved kameraovervåking. Det kan bidra til at det personlige ansvaret undergraves, og at vi får den såkalte ”tilskuereffekten”. Hvorfor skal jeg bry meg og tre støttende til så lenge det sitter noen med makt og myndighet og følger med i det som skjer via et kamera? På denne måten kan solidaritet og sosialt samhold undermineres. Vi fritas fra et personlig ansvar som samfunnsmedlemmer.

Georg Orwells bok handlet egentlig ikke om framtiden. Den ble skrevet i 1948 og var et bilde på sin samtid. For at dette ikke skulle bli så åpenbart kalte han den ”1984”. Men boken har bidratt til å gi storebrødre et ufortjent dårlig rykte. Tenk heller på det Alf Prøysen skriver i ”Romjulsdrøm”:

En skulle vøri fire år i romjul’n

og kjint ei jinte som var nesten fem,

og begge skulle kledd seg ut med masker

og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.

……..

Og viss en møtte onger etter væga

som gjorde nar og ville vara med,

så sku en hatt en bror i femte klassen

som rødde væg så folk fekk gå i fred.

Jeg må understreke at de tankene som fremkommer her er mine egne; dette er ikke spørsmål som Det kriminalitetsforebyggende råd har diskutert og tatt stilling til og KRÅD har følgelig ikke noe offisielt syn til disse spørsmålene. Interessant er det imidlertid at regjeringen oppnevnte en personvernkommisjon i slutten av mai som skal levere en utredning i løpet av 2008. Kommisjonen ledes av Kjellbjørg Lunde – som også er KRÅDs leder. Vi kan derfor håpe på en sluttrapport hvor kriminalitetsforebyggingen veies opp mot det såkalte personvernet.

RSS av sider uten feed

25 Mar

Mange spør oss om RSS av sider som ikke har en RSS feed. Etter at blant annet feedmysearch.com tok kvelden så har vi vært på leting etter noen gode alternativer. Yahoo Pipes har vi nevnt tidligere. Det er kanskje en mer avansert løsning for noen. En av de bedre er Dapp Factory. Den er lettere å lære seg også. I tillegg så har de en fin-fin Firefox-addon som heter DapperFox. Tilleggsfunksjonen lager ikke bare en RSS feed av siden men den viser deg også hvilke feeder andre har lagd av den samme siden.

Demovideo av Dapp Factory.

To nyttige verktøy

23 Mar

Vi er som mannfolk flest. Det er vanskelig å holde på med mer enn to ting om gangen. Nå er vi er tilbake fra henholdsvis en faglig uke i New York og Tønsberg så nå skal vi klare å konsentrere oss litt om bloggen også.

Vi har ikke brukt RSSOwl men nå er det såpass mange oppegående mennesker som skryter av den at vi må ta en nærmere titt. Den får ros for flere gode og avanserte brukervennlige funksjoner. Den har alt det en RSS leser skal ha men mulighetene til sortering og organisering, lagring av søk, nøkkelord feeder og deling med andre tjenester ser veldig lovende ut. Mer om funksjonene her. RSSOwl er ikke en nettbasert leser i motsetning til for eksempel Google Reader og Bloglines.

RSSOwl har blitt oppdatert mye i det siste og nå skal den gå smertefritt på Windows, Linux og Mac. Er det noen som har erfaringer med RSSOwl så tar vi gjerne i mot tips.

Helt til slutt så tar vi med en add-on til Firefox som heter TableTools. Den lar deg sortere, bruke filter og kopiere HTML tabeller i nettleseren. Takk til Jan-Morten Bjørnbakk for tips. Det skal sies at Mozilla-gjengen ikke har «godkjent» den foreløpig.

Er det framtid i multimedial kvalitetsjournalistikk?

18 Mar

Er det lønnsomt å drive undersøkende journalistikk på nettet, og skal man i det hele tatt drive med det på nett? Debatten begynner å tilta i norske medier om dette, og da kalles det gjerne kvalitetsjournalistikk. Hva som er forskjellen på kvalitetsjournalistikk og vanlig journalistikk er ikke lett å vite. Men, det er nærliggende å tro at de som snakker om kvalitetsjournalistikk mener dyptpløyende, undersøkende journalistikk – mens klipp og lim ikke er det.

Uansett, jeg (Ståle) befinner meg i New York om dagen, og hadde i dag et interessant møte med Alan Stoga, grunnleggeren av det heldigitale flashbaserte magasinet FLYP. Stoga er overbevist om at papiravisene kommer til å forsvinne med tiden («Why should we keep on cutting down trees?). Han har i nesten tre år drevet det meget gode og heldigitale magasinet, men måtte til slutt innse at han trolig var litt for tidlig ute med konseptet. Pengene har tatt slutt, og nå må han i en periode jobbe kommersielt mens han venter på å starte opp igjen.

Og det er klart at når man ser hvordan saker som denne og denne kan presenteres ved å bruke en multimedial palett, så er det imponerende. Nå er det slik at vi som har jobbet på nettet en stund lenge har drømt om at det er nettopp slik FLYP har jobbet, som det bør jobbes for å få maksimum ut av nettets muligheter.

Det er jo derfor litt trist at FLYP måtte kaste kortene – men stadig billigere og bedre software gir håp om at slike typer magasiner kan overleve framover.

På jakt etter powerpoint filer?

12 Mar

SlideFinder ble lansert i fjor sommer. Det er en svensk søkemotor som spesialiserer seg på å finne powerpoint filer. Det går fint å søke etter powerpoint filer (.ppt) i Google og andre søkemotorer men presentasjonen av treffene er bedre i SlideFinder. Og ikke minst så er navigeringen enkel og grei. Nå har de lansert et eget søk etter powerpoint filer fra universiteter. Per dags dato så er 26 norske høyskoler og universiteter blitt indeksert. Du kan søke etter presentasjoner på over 20 forskjellige språk fra 600+ universiteter.

Ellers på Slidefinder finner man presentasjoner fra Mikroflyklubben om meterologi til Aftenposten som forteller Norges Idrettsforbund hvordan NIF skal få oppmerksomhet i media.