Tag Archives: Dagbladet

Leser folk de lengre sakene på nett?

23 Aug

Det går som regel lang tid mellom hver gang vi får servert en lengre sak blant hendelsesnyhetene i norske nettaviser. Den påståtte grunnen er at antall klikk og besøkende går ned. Folk leser rett og slett ikke de lange sakene på nett er som regel argumentet. Siste gangen det ble diskutert var vel da Dagbladets Magasinet publiserte Den Usynlige. Er det godt nok så kommer leserne. Det var den saken bevis på.

Nettet er den beste plattformen for lengre saker. Kall det hva du vil. Kvalitetsjournalistikk, dybdejournalistikk, gravesaker, større prosjekter – kjært barn har mange navn. Til syvende og sist så dreier det seg om journalistikk. God journalistikk. Kombinasjonen av tekst, bilde, video, grafikk og lenker er slagkraftig.

Det har vært noen lyspunkter i norsk nettjournalistikk de siste årene. BTs Faktasjekk og VG Netts serie om Foreldrevold er  begge gode eksempler på at folk ikke bare vil ha Paradise Hotel (nei, vi lenker ikke dit) på nett. Men de er ikke eksempler på lengre saker. Der har Dagbladets Magasinet med Astrid Meland i spissen vært rimelig alene.

Vi er innom amerikanske Slate nesten daglig. Nettstedet har mye bra og variert stoff. Vi har jo også lagt merke til at de ofte har lengre saker. Vi hadde ikke hørt historien bak satsningen til den redaksjonelle ledelsen i Slate på lengre saker før denne artikkelen fra Nieman Journalism Lab i fellesferien. Det er interessant lesning om en bevisst satsning på lengre saker opp mot 10 000 ord. Også er det gledelig å se at antall lesere og besøkende øker.

Gerald Marzorati, redaktør for søndagsmagasinet til The New York Times, sa dette for nøyaktig et år siden: Long-form journalism is very expensive, especially in war-torn areas of the world, but we will continue to do it and do it well because that’s what our readers look to us for. And, contrary to conventional wisdom, it’s our longest pieces that attract the most online traffic.

Seminar i Oslo om nettjournalistikk

25 Apr

Seminaret «Fra homo-hamster til #Haikesentralen: Er norsk nettjournalistikk blitt voksen etter 15år?» er flyttet til Handelshøyskolen BI i Oslo førstkommende torsdag den 29. april. Seminaret starter kl. 0930 og avsluttes kl. 1530.

Du får blant annet møte Aron Pilhofer som er redaktør for interaktive nyheter hos The New York Times. Han kommer for å fortelle hvordan NYT jobber med nett. Ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett vil snakke om viktigheten av den interne innovasjonskulturen. Du får også møte to av pionerene fra 1996 da norske papiraviser kom på nett. Leverer nettet kvalitetsjournalistikk? I debatt stiller blant annet Sven Egil Omdal, Torry Pedersen og Toralf Sandåker.

Seminaret arrangeres av Institutt for Journalistikk og Handelshøyskolen BI.

Lunsj vil bli servert. Påmeldingsinformasjon og programmet (oppdateres stadig) kan du lese her.

Den usynlige

26 Jan

Dagbladet har fått mye pepper for sitt journalistiske produkt. Mye av det har vært fortjent. Norske journalister har lekt seg med mye de siste årene med nettsøk på titler i Dagbladet som «Slik får du» og «Slik kan du bli». Vel, vel. Får de pepper så skal de få ros også når det er fortjent. Magasinet har kanskje funnet tilbake til formen det hadde for noen år siden. Den usynlige av Bernt Jakob Oksnes med bilder av Lars Myhren Holand er bare fantastisk. Kvalitetsjournalistikken er kanskje ikke død i Dagbladet likevel.

Private sikkerhetsselskaper og norske myndigheter

7 Jan

Noe vi har tenkt på en stund men som dukket opp rett før jul i forbindelse med planleggingen av et seminar om dekningen av Kongo-saken (Moland og French for de som har glemt dem) var en liten ting om dette med private sikkerhetsselskaper. Vår arbeidsgiver IJ samarbeider med Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening om seminaret.  I den forbindelse pratet vi med Fred C. Gjestad i Aftenposten som nevnte den nye vekterloven. Det gjorde at vi husket en liten sak fra Dagbladet.

Den 1. august i fjor hadde Dagbladet en sak om livet på den norske ambassaden i Kabul som ble lagt i klippmappa. Der ble den liggende til Fred begynte å prate om den nye vekterloven.

«Men kompetansen er så tvilsom at et privat sikkerhetsselskap gjør hovedjobben innenfor med sluser, kameraer og nitidig sjekking,» skriver Dagbladet i artikkelen «Bak Kabuls murer». Det er manglende kompetanse hos de ti afghanske politifolkene som vokter ambassaden som gjør at norske myndigheter har engasjert et privat sikkerhetsselskap. Det står ikke noe i artikkelen om de private vaktene er bevæpnet. I prinsippet så har vi ikke problemer med private sikkerhetsaktører så fremt man har gjort en grundig jobb i forkant. Disse selskapene forsvinner ikke og man må heller satse på et internasjonalt regelverk og godkjenning. Det gir myndigheter blant annet en mulighet til frigjøring av ressurser til andre gjøremål. Og de fleste aktørene er seriøse selskaper.

«Bak Kabuls murer» ligger ikke ute på nett men du finner den i  Retriever.

Det vi stusset litt over er jo at man har lest og hørt kommentarene mange norske politikere har kommet med i forbindelse med bruken av private sikkerhetsselskapene i konflikter.

Den nye vekterloven ble vedtatt i fjor hvor bruken av norske sikkerhetsselskaper ble lagt inn. Som Fred skriver i sin sak så setter den en effektiv stopp for norske sikkerhetsselskaper fra å jobbe i konfliktsoner. Vi vet ikke helt hvordan det er med bruken av utenlandske selskaper.

Ambassaden i Kabul bruker et britisk selskap som heter Saladin. Det er et selskap som har vært med lenge og som har en interessant historie. Saladin Security Ltd er registrert i England og Wales med hovedkontor i London. Datterselskapet Security Afghanistan Ltd er registrert hos afghanske myndigheter og har mange lokalt ansatte. Det er ganske vanlig blant de større sikkerhetsselskapene.

Det var David Walker, en offiser i britiske Special Air Service, grunnla to selskaper på 70-tallet, KMS Ltd og Saladin. Walker var en av de aller første av en ny generasjon britisk offiserer som gikk fra det militære til det private. KMS Ltd står for Keenie Meenie Service og er ikke lenger operativt. Da André jobbet ved The Center for Public Integrity skrev man litt om historien bak KMS og de første private aktørene i prosjektet som het Making a Killing – The Business of War. Hele prosjektet finner du på de gamle nettsidene. Er du veldig interessert så finner du også referanser til KMS fra Iran-Contras granskningene. I tillegg så dukker KMS opp i mye av litteraturen som handler om Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen. Britiske myndigheter brukte KMS til  å trene mujahedin på 80-tallet.

Saladin Security Afghanistan jobber for flere myndigheter og instanser i Afghanistan. I juli 2006 inngikk de blant annet en kontrakt med kanadiske myndigheter for beskyttelse av blant annet ambassaden og militære rådgivere.  Verdien for det første året var 425 700 kanadiske dollar, ifølge kanadisk presse.

Er det noen journalister som har bedt om innsyn i Saladins arbeid for norske myndigheter?

The gift that keeps on giving…

7 Jan

Godt nytt år! Vi er i gang igjen og for de av dere som har fulgt oss en stund…klikk her for å ønske Dagbladet et godt nytt år. Hvem trenger PR-hjelp når man har pressen?