Tag Archives: dokumenter

Veiviser for State Department dokumenter

30 Nov

I disse #cablegate tider med tusenvis av dokumenter fra den amerikanske utenrikstjenesten så er det greit å kjenne til  The National Security Archive som holder til i biblioteket ved George Washington University i Washington, D.C. Det er den organisasjonen som er flinkest i klassen til å hente ut dokumenter fra amerikanske myndigheter, spesielt U.S. State Department.

I forbindelse med det siste frisleppet fra Wikileaks så henter vi fram denne nyttige veiviseren for å tolke såkalte «cables» fra utenriksdepartementet. Den forklarer de forskjellige postene. Her er en liste over forkortelser og akronymer som ofte dukker opp i dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementeet.

Mange norske journalister, forfattere og forskere har tatt et dypdykk i arkivene til National Security Archive både på nett og i selve biblioteket. Vi har selv hatt med mange av dere på kurs dit. Det er fortsatt dokumenter i disse arkivene som er relevante for nåtiden. Ett eksempel skrev vi om i april i forbindelse med delelinjen i Barentshavet.

The National Security Archive bruker den amerikanske offentlighetsloven til å få nedgradert dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementet. I tillegg så systematiserer de en del av dokumentene som blir nedgradert ved NARA, det amerikanske riksarkivet. Du kan lese mer om Freedom of Information Act på denne Wikipedia siden.

Det tar ofte tid å få svar på en innsynsbegjæring i USA men FOIA er ikke bare for norske journalister som jobber langsiktig.  Selv om det kan bli en tålmodighetsprøve er det viktig å huske at det er en annen åpenhetskultur i USA. Ofte er det likegreit bare å ringe å spørre om informasjonen. FOIA er ofte siste utvei.

Mindre offentlige etater i USA kan være vel så relevante for norske journalister (vi håper vi kan nevne et eksempel her om ikke så altfor lenge). Der får man ofte svar i løpet av dager selv med en skriftlig innsynsbegjæring.

State Department og CIA er de to etatene som får flest innsynsbegjæringer. Det kan ta flere år så der er det viktig å prøve andre veier først. Vi har sendt noen tusen innsynsbegjæringer opp gjennom årene så har dere spørsmål om bruken av FOIA så er det bare å ta kontakt med oss på e-post eller telefon.

Delelinje på 70-tallet; Frykt og avsky

28 Apr

Etter mer enn 40 års krangling, likegyldighet og avskrekking har Norge og Russland blitt enige om en delelinje i Barentshavet. Historiske, tidligere hemmelige dokumenter viser at norske toppolitikere midt på 70-tallet vekslet mellom å protestere mot Sovjetunionens maktspill, og å ville droppe hele Midtlinjeprinsippet mot suverenitet på Svalbardsokkelen.

Daværende utenriksminister, Knut Frydenlund, var i 1976 så frustert over det sovjetiske maktspillet om Barentshavet og Svalbard, at han i et møte med amerikanske diplomater foreslo at Norge kunne gå med på russernes forslag om å dele etter Sektorlinjeprinsippet mot at Norge fikk suverenitet på Svalbardsokkelen. Les dokumentet HER.

Ifølge deklassifiserte amerikanske diplomatdokumenter mente USAs ambassadør i Oslo, Bill Anders, at Frydenlund » Seems to have thrown up his hands in frustration at the Russians intrasigence on this issue.»

Ambassadøren hevdet også i dokumentene at Frydenlund balanserte på en stram line i forhold til protester mot russiske rakettoppskytinger i det aktuelle området, og ikke bli  oppfattet av den norske befolkningen som «veik» ved inngangen til et nytt Stortingsvalg.

Daværende statssekretær i Utenriksdepartementet, Thorvald Stoltenberg, så ikke de sovjetiske provokasjonene i det omstridte området som det største problemet. I følge de frigitte dokumentene skriver daværende Secretary of State i USA, Henry Kissinger, at Stoltenberg i et møte sa at «That’s boring». Stoltenberg var i følge Kissinger mer bekymret over at russerne skulle begynne å bore etter olje og gass i det aktuelle området. Og hva som ville skje dersom de fant det.