«Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte»

25 Mar
Knut Johannessen og andre bloggere spør på Twitter på hva som har skjedd med «Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte». Det er et foredrag av KRAD direktør Erik Nadheim som er en av søkerne til Datatilsynet. Det ser ut som hele nettsiden til Det kriminalitetsforebyggende råd er stengt. Men, men…en gang på nett, alltid på nett. Under kan du lese «Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte». Så får vi bare håpe at KRAD har en liten teknisk svikt.
Storebror har fått ufortjent dårlig rykte
Forfatteren George Orwell skrev i 1948 romanen ”1984”. I den boken er storebror gjort til begrepet på det totalitære samfunn, som overvåker sine borgere: ”Storebror ser deg!” På denne måten ga Orwell storebror et negativt stempel.

Det er drøyt 30 år siden begrepet ”personvern” dukket opp i det norske språket. I offentlige dokumenter ble ordet brukt første gang i 1974. I ordbøker og leksikon trykket langt opp på 1980-tallet er ”personvern” fremdeles ikke noe oppslagsord. Etter mer enn 30 år har begrepet ikke noen entydig, definert mening. Professor Jon Bing, vår fremste jus og edb-ekspert har en gang kalt ordet ”luftig lik en klam, kald skydott”. Det bekymringsfulle er at den praktiske anvendelsen av dette udefinerte begrepet stadig brukes i den offentlige debatt, og – hva verre er – i det offentliges styring av vårt samfunn. Dette har, etter mitt skjønn, fått negative konsekvenser for trygghet, ro og orden og mulighetene for å drive kriminalitetsforebyggende arbeid.

Helt fra første gang mennesket flokket seg sammen og etablerte samfunn, har det sentrale vært vernet av de personene som samfunnet består av. Våre forfedre søkte samfunnsfellesskap til trygghet mot ytre fiender, mot sult, nød, ville dyr og røvere. Intet samfunn kan etablere slik trygghet uten å måtte innskrenke friheten til den enkelte. Vi kjøper trygghet og sivilisasjon, mot å gi avkall på noe av vår personlige integritet. I alle samfunn må hensyn til fellesskapet avveies mot hensynet til enkeltindividets personlige integritet. Denne avveiningen er ofte meget vanskelig, og den er klart politisk.

Tidligere skattedirektør Erling Ree-Pedersen sa en gang at i Norge er begrepet personvern blitt helt forvrøvlet. Han kalte det: ”Et populistisk slagord, uten definert innhold. Det påberopes ensidig til vern om den personens integritet, men avveiningen mot det egentlige personvernet, er blitt fatalt neglisjert. Til overmål har politikerne delegert fra seg ansvaret til et forvaltningsorgan (Datatilsynet).”

Personvernet er blitt et honnørbegrep, ladet med positive og beskyttelsesverdige verdier. Jeg har dessverre alt for ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke ”personvern” som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorden. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser. Det bør på ingen måte være gitt at personvernet skal vinne, i hvert fall ikke alltid. Ikke minst hensynet til det offentlige – til fellesskapet – bør etter mitt syn tillegges større vekt enn i dag.

Et område hvor personvernet stadig er i fokus, er innenfor kriminalitetsbekjempelsen. Samfunnets kamp for å forebygge kriminalitet innebærer ofte inngrep mot enkeltindivider. Selvfølgelig skal det være slik at disse inngrepenes alvor vurderes opp mot hvor stor krenkelse det innebærer for de som rammes. Etter mitt syn er det i dag slik at hensynet til fellesskapets behov for å forhindre eller oppklare straffbare forhold ikke alltid tillegges tilstrekkelig vekt i en konkret avveining mot personvernet.

I den såkalte ”Fotobevis-saken” fra begynnelsen på 1990-tallet, fikk vi dette problemet satt på spissen. Det viste seg i et konkret tilfelle at automatisk trafikkovervåking (et radarboks bilde) samtidig ga bevis for at tyvgods var med i den fotograferte bilen. Datatilsynets direktør, Georg Apenes, var tidlig ute i avisene og avviste bruken av bildet som bevis i en straffesak for heleri. Begrunnelsen var at Stortinget angivelig skulle ha forutsatt at eventuelt overskuddsinformasjon ikke skulle kunne brukes til annet formål enn hastighetskontroll.

Man hadde altså en situasjon hvor politiet hadde bevis mot en person for heleri. Bevisene var innhentet på fullstendig lovlig måte, men riktignok til bruk av avsløring om fartsoverskridelse. Høyesterett kom til at bevisene kunne legges frem i straffesaken. Det skulle bare mangle! Begrunnelsen var at Stortinget ved innføringen av reglene ikke hadde tenkt seg en situasjon som den foreliggende.

Professor Jon Bing nevner i en av sine bøker et eksempel fra terroristbekjempelsen i det daværende Vest-Tyskland. Politiet hadde kjennskap til hvilken forstad til en større by en ettersøkt terrorist oppholdt seg. Man hadde også kjennskap til når denne terroristen hadde vært fraværende fra sin dekkleilighet som et ledd i aksjoner. Ved å samkjøre opplysningene om tilstedeværelse i leiligheten med elektrisitetsverkets database for strømforbruk, fikk man frem fem navngitte abonnenter med en passende strømbruksprofil. Ved diskret undersøkelse av beboerne i disse fem leilighetene fant man frem til den ettersøkte terroristen.

Jeg tror det er unødvendig å spørre om hva vårt norske Datatilsyn hadde ment om en slik bruk av elektrisitetsverkets data. Men var det noen som fikk sitt personvern krenket i denne situasjonen, på en måte som gjorde at hensynet til fellesskapet måtte vike? Ville du som leser dette følt ubehag ved å vite at ditt strømforbruk en konkret periode ble sjekket av en datamaskin?

For tiden synes det å være spørsmålet om tv-overvåking som vekker personvernforkjemperne til kamp. Avisene kunne nylig melde om at NSB vil montere 3000 overvåkingskameraer i sine 100 lokaltog i Oslo-regionen. Som det skrekkslagent beskrives i en avis: ”Det er ikke bare områdene for av- og påstigning som skal filmes hele tiden, men også områdene hvor de reisende sitter.” Datatilsynet er, ikke uventet, kritisk til denne bruken av kameraovervåking. Tilsynet har krevd begrenset filming ved dørene slik at de reisende må få være mest mulig i fred inne i kupeen. Osloavisen Aftenposten kritiserer NSBs planer i en lederkommentar 22. mai i år. Her sies det at overvåkingskameraer i hvert enkelt tog er et dypt inngrep i personvernet.

Som vanlig bruker av kollektive transportmidler har jeg et sterkt ønske om å bli fraktet tryggest mulig dit jeg skal. At det er overvåkingskameraer som eventuelt filmer meg i det jeg måtte foreta meg, bekymrer meg ikke. Normalt vil jeg lese en avis eller en bok, og kanskje – i hva jeg trodde var et ubevoktet øyeblikk – pillet meg i nesen. Mitt selvbilde er slik at jeg ikke at kan tro at noen vil finne glede eller interesse av å studere dette på en tv-skjerm. Og om så var? Men jeg tror at en slik kameraovervåking gjør at de som eventuelt har kriminalitet i sinne vil velge en annen arena hvor de ikke blir filmet.

I Oslo har det vært uvanlig mange brutale overfallsvoldtekter så langt i 2007. En voldtekt på Grünerløkka i mai var så brutal at offeret også brakk kjevebeinet. Ved hjelp av overvåkingsbilder fra en 7-eleven kiosk ble personen i gjenkjent av politispanere. Han ble pågrepet og har nå tilstått. Han etterforskes også for andre overgrep. Jeg er glad for at 7-elevens kameraovervåking bidro til å oppklare denne og kanskje flere andre alvorlige forbrytelser. For min del kunne gjerne område hvor voldtektene skjedde også vært kameraovervåket.

Finnes det da ingen grense for hva vi skal akseptere av kameraer? Sannsynligvis finnes det en slik grense, også for meg. Men jeg tror at denne grensen vil være forskjellig fra person til person og da blir spørsmålet om enkeltes ubehag ved kameraovervåking er viktigere enn andres behov for å føle trygghet. Men også jeg ser negative ved kameraovervåking. Det kan bidra til at det personlige ansvaret undergraves, og at vi får den såkalte ”tilskuereffekten”. Hvorfor skal jeg bry meg og tre støttende til så lenge det sitter noen med makt og myndighet og følger med i det som skjer via et kamera? På denne måten kan solidaritet og sosialt samhold undermineres. Vi fritas fra et personlig ansvar som samfunnsmedlemmer.

Georg Orwells bok handlet egentlig ikke om framtiden. Den ble skrevet i 1948 og var et bilde på sin samtid. For at dette ikke skulle bli så åpenbart kalte han den ”1984”. Men boken har bidratt til å gi storebrødre et ufortjent dårlig rykte. Tenk heller på det Alf Prøysen skriver i ”Romjulsdrøm”:

En skulle vøri fire år i romjul’n

og kjint ei jinte som var nesten fem,

og begge skulle kledd seg ut med masker

og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.

……..

Og viss en møtte onger etter væga

som gjorde nar og ville vara med,

så sku en hatt en bror i femte klassen

som rødde væg så folk fekk gå i fred.

Jeg må understreke at de tankene som fremkommer her er mine egne; dette er ikke spørsmål som Det kriminalitetsforebyggende råd har diskutert og tatt stilling til og KRÅD har følgelig ikke noe offisielt syn til disse spørsmålene. Interessant er det imidlertid at regjeringen oppnevnte en personvernkommisjon i slutten av mai som skal levere en utredning i løpet av 2008. Kommisjonen ledes av Kjellbjørg Lunde – som også er KRÅDs leder. Vi kan derfor håpe på en sluttrapport hvor kriminalitetsforebyggingen veies opp mot det såkalte personvernet.

Advertisements

3 kommentar to “«Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte»”

  1. Asbjørn april 1, 2010 kl. 2:22 pm #

    Nettsiden til Det kriminalforebyggende råd er ikke stengt – det er flyttet til adressen http://www.krad.no. Litt bedre graving før artikler publiseres, kanskje? 🙂

    • graverne april 9, 2010 kl. 2:06 pm #

      Vi la jo inn forbehold om at det var teknisk feil men begge domene var «døde» på det tidspunktet, henholdsvis den gamle krad.dep.no og nye krad.no. Vi er forhåpentligvis ikke på det stadiet her til lands hvor myndighetene aktivt fjerner informasjon fra kontroversielle jobbsøkere – det viste jo også at ikke var tilfelle siden foredraget har fått en «prominent» plass på sidene nå.

  2. Signe Karin Hotvedt april 13, 2010 kl. 1:53 pm #

    Veldig interessant å lese dette innlegget fra en av søkerne, og tilsvarende stor lettelse over at det tydeligvis var en teknisk feil på krad.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: